Nornarevyen Jubileum

Skrevet 15.03.2010

Allerede året etter stiftelsen av idrettslaget Norna-Salhus ble første ”Norna-Revy” avholdt. På denne tiden (i 1936 ) hadde ikke laget stort andre inntektskilder ebb medlemskontingent, og det skulle vise seg at ”revymarkedet” dannet ryggraden i lagets økonomi i mange år fremover. Ja, faktisk helt frem til 1960 ble revyen satt opp hvert eneste år, med unntak av 1941 da ”Losjehuset” var okkupert av tyskerne, og i 1957 og 1958 (da Losjehuset ble revet og Salhushallen bygget).

Ser vi tilbake kan vi vel trygt si at revyene neppe ville ha sett dagens lys dersom laget ikke hadde hatt medlemmer som fant glede i-, og hadde interesse for denne form for lagsaktivitet. Heldigvis har vi også slike medlemmer den dag i dag – 75 år etter stiftelsen av ”Norna-Salhus”

Mange ildsjeler har vert med, men det er vel på sin plass å si at de som dro revyene i gang var Karl B. Karlsen, Alf Karlsen, Monrad Holm Johnsen, Olav Reigstad og Paul Einar Pettersen. Mange medhjelpere hadde de selvfølgelig som også ville gjøre en innsats for klubben, og med de krav til resultater på idrettsfronten det var den gang, så var det faktisk stort sett de samme gutt (Norna hadde ikke kvinnelige medlemmer da ) som etter revyene stilte på startstreken til terrengløp, fotballkamper og andre øvelser senere på våren.

Det var vanlig at revyene gikk av stabelen i mars/april hvert år. To lørdagskvelder på rad. Revyene besto av to avdelinger, med pause for skuespillerne mellom hver akt. I pausen var det loddselgerne som skulle redde økonomien. Ivrige og flinke loddselger har Norna alltid hatt. Nevnte vi ”Vipseklubben”?? (Bestående av ”Idrettsenker). Og forberedelsen for art andre akt med sketsjer og viser skulle komme fort i gang har alltid vært under dyktig ledelse (P.E. Pettersen, Adolf Johnsen, Kjell Magne Ebbesvik, Edgar Ebbesvik m.fl.)

Revyene ble fort kjent i nærdistriktet. Det ble turneer, og det er nok mange som husker revyene våre i Fotlandsvåg, Ask, Arna, Os, Dale i Meland, og Gimle i Bergen.

La oss vende tilbake til det gamle Losjehuset – Salhus Kino kunne her samle 200 sitteplasser. På Nornarevyen var det ikke uvanlig å stappe inn 500 mennesker på en forstilling. (Håper ikke branntilsynet leser dette.)

Revytitlene var vesentlige for skribentene. Vi kan huske titler som ”Her er ingen rasjonering på det gode humør” (under krigen), ”Her har de oss altså igjen” (Første revy etter krigen, og første revy i den nye Salhushallen), ”Vi vil ha da før oss sjøl” (Kommunesammenslåing med Bergen,) ”E da lurt å vera med” (mulig EU debatt?) og ”Fristaten Salhus” (Tittelen taler vel for seg selv.)

Det er imidlertid viktig å påpeke at alle på og bak scenen her vært amatører. Interessen og gleden ved å stå frem, å yte sitt beste for laget og for publikum har alltid vært og er fremdeles det viktigste. Vi hadde aldri kunnet konkurrere med profesjonelle skuespillere fra hovedscener i Oslo og Bergen, men vi har jammen kapret noen poenger som har gått godt utenpå det de har prestert.

Forberedelser til en ny revy skulle man tro etter så mange år var en rutinesak. Men en ny revy byr alltid på problemer. Flinke og veltrente folk er i dag, som før, også med i andre viktige oppgaver for idrettslaget Norna-Salhus. Dermed kan lett selve revyarbeidet komme litt for sent i gang. Presset for å bli ferdig til premiæren føles bokstavlig talt på kroppen. Skippertakene har reddet situasjonen. Generalprovene har foregått mens scenemannskaper kjemper om arbeidsplass. Ikke alltid har kulissemalingen vært tørr når teppet gikk opp for første forestilling. Å sette i gang neste års revy vare som sagt ikke bare. Den ”Åndelige komite” hadde til oppgave å finne fram til 20 – 25 nummer som var gode nok til å bli fremført. I en periode tenkte man som så. ”Vi skal ha et åpningsnummer – vi trenger en slutt – og så stoler vi på at OLKABILAMO (Salhuskvintetten) har fire innslag. – Jaja, da trenger vi bare lage ca 15-16 nummer.” Mesteparten produserer vi sjøl, - noe lånte vi fra andre, og vips, så var revyen klar……

Sang og musikk har alltid preget Idr. Norna-Salhus. I revysammenheng snakker vi først og fremst om ”Norna-Band”. Tidligere bilder viser en smoking-kledd gruppe på 9 musikere under ledelse av Eilert Skarsvaag. Orkesteret ble ledet videre av Olav Tellevik og ikke minst Ingolf Thorkildsen. Av flinke trekkspillere – både i orkester og på scene – som også har preget Norna-revyen var Odd Låstad, Kurt Vevle og Leif Myksvoll.

Lokale, og svært verdsatte scenekunstnere fra tidligere revyer, og som ble tildelt gjesteroller ved jubileumsrevyer senere, er dessverre ikke blant oss lenger. Vi minnes Ole Einelund, Johan Nepstad, Karstein Johannessen, Elna Jacobsen, Olav Hetlevik, Alf Karlsen, Norvald Johannessen, Mons Nepstad, Karl B Karlsen som dyktige skuespillere og skribenter. Heldigvis har vi fremdeles veteraner og gode revyvenner som vi kan mimre sammen med, som Monrad ”Monnen” Fotland, Erling Slettebakken, Egil Johnsen og Helge Tellevik.

I jubileumsskriftet etter ”Norna`s” 25-års jubileum ble det stilt spørsmål om revyens eksistens videre. Heldigvis ble den kulturelle arven fulgt op av nye generasjoner. Erling Slettebakken med sine visjoner, og med scene arkitekter som Monrad Fotland, Viktor Karlsen, Tormod Thorkildsen og Vemund Tollefsen kunne revyen ta i bruk en ny og større scene i Salhushallen. Gamle papirkulisser ble bytte ut med nye scenetepper. Det ble plass til ballett-innslag, og lyd- og lys-teknikken ble etter hvert bedre.

Ja – Norna.Revyen levde videre. Men driften av laget krevde høyere inntekter. Kravet til idrettslige prestasjoner økte, medlemsmassen ble større, og dermed kunne ikke en revy i året dekke alle de utgifter som skulle til å for å drive en topp klubb innen friidrett. Andre kilder til inntekt måtte finnes. Entusiaster, patrioter og sanne venner av sport og idrett danner i dag et team som driver arbeid for at ungdom skal finner veien til sunne interesser innenfor kroppslige aktiviteter.

Enda en ny generasjon har imidlertid ført revytradisjonene videre – og takk for det!. I dag er imidlertid revyarbeidet frigjort fra selve idrettslaget, men det betyr ikke at det ble tatt mindre alvorlig av den grunn. Revygruppen stiller fremdeles opp på tilstelninger fro idrettslaget, så ofte det er bruk for det, og idrettslaget støtter aktivt opp om revygruppen sine forestillinger, så det er nok fremdeles liv laga for revyen.

Dermed kan vi jo stille det samme spørsmålet som vi stilte i 1960 --- hva med revyen i fremtiden ??

Svar: Jo. Den lever i beste velgående, og dersom en skal dømme etter aktiviteten de siste tre årene så skal det nok bli mye moro i fremtiden, både på, bak og foran scenen i Salhushallen.

Gratulerer med de 75 år.